Klimakrisen og naturkrisen preger samfunnsdebatten i økende grad. Selv om mange er uenige i hvilke tiltak som er de riktige, sprer vissheten seg om at måten vi produserer og forbruker på ikke er bærekraftig. Ressursforbruket er altfor stort. Hvert år bruker vi opp 1,6 jordkloder, og det kan vi ikke fortsette med.
Langt igjen til målet om sirkulær økonomi
Vi må legge om til en sirkulær økonomi. Det vil si at vi skal bruke ressursene igjen og igjen i stedet for å utvinne stadig nye ressurser fra naturen. En sirkulær økonomi vil både kutte klimagassutslipp og begrense tapet av natur.
Til tross for at mange nå ser i hvilken retning vi må gå, viste en analyse at bare 2, 4 prosent av den norske økonomien er sirkulær. Til sammenligning lå Nederland på 24,5 prosent (Circularity Gap Report 2020). Hvorfor har vi ikke kommet lenger? Hva skal til for å få opp farten i omstillingen?
Regjeringens «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi» setter kursen fremover. Men hva betyr overgangen til sirkulær økonomi i praksis – for produsenter, innkjøpere og forbrukere?
Stort behov for forenkling
I Svanemerket møter vi stadig aktører som gjerne vil gjøre det rette, men som synes det er vanskelig å orientere seg i jungelen av paragrafer og merkeordninger. Omstillingen vi skal gjennom er kompleks. Behovet for forenkling er stort.
Det kan være fristende å løse store utfordringer ved å finne opp nye løsninger. Men kanskje kommer vi raskere til målet hvis vi ser på de verktøyene samfunnet allerede har.
Praktisk verktøy
Svanemerket ble opprettet for 32 år siden for å gjøre det enkelt for forbrukere og innkjøpere å ta gode miljøvalg, og er det offisielle miljømerket i Norden. Svanemerket vurderer hele produktets liv fra A til Å, og alle relevante miljøproblemer som kan oppstå underveis. Det er ganske krevende å utvikle slike ambisiøse miljøkrav, men desto enklere for forbrukere og innkjøpere som skal finne de beste miljøvalgene.
Svanemerket fremmer sirkulær økonomi bl.a. ved å stille krav om bruk av fornybare råvarer, om svært streng kontroll på kjemikalier, om høy kvalitet og lang brukstid, og om mulighet for å reparere og å demontere materialene slik at de kan brukes igjen.
Miljøkravene fungerer som en oppskrift der næringsaktørene steg for steg ser hvordan de kan redusere miljøbelastningen fra produksjonen og legge opp til mer sirkulære materialkretsløp. Produksjonsleddet er helt avgjørende for at økonomien skal bli mer sirkulær. Her legges premissene for hvor fort utviklingen går når valg av råvarer, metode for bearbeiding og ikke minst produktdesign blir gjort.
Innkjøpere, som skal sette det offentliges vyer om grønne, offentlige anskaffelser om til praksis, kan bruke Svanemerket eller tilsvarende ordninger når de skal formulere krav i anbud og senere evaluere tilbudene de får. Det gjør det enklere å finne de alternativene som bygger godt opp under sirkulær økonomi – uten at den enkelte innkjøper selv trenger å være ekspert på området.
Forbrukerne trenger også hjelp
Forbrukere flest har kanskje ikke så stor kunnskap om sirkulær økonomi som begrep, men nesten åtte av ti bryr seg om hva de personlig kan gjøre for miljøet, og ønsker å velge produkter som er gode miljøvalg. Beklageligvis opplever sju av ti at det krever en ekstra innsats å finne de miljøvennlige produktene (Norsk forbrukerundersøkelse 2020 på oppdrag for Miljømerking Norge, YouGov Norway).
Skal den sirkulære økonomien skyte fart, er det viktig at også forbrukerne får gode muligheter til å ta forbruksvalg som støtter opp under dette. Det får de dersom svanemerkede produkter både øker i omfang og synlighet ute i handelsleddet, og hvis de får mer inspirasjon til og kunnskap om hva Svanemerket kan hjelpe dem med.
Å bruke Svanemerket aktivt kan gi verdifulle bidrag i overgangen til en sirkulær økonomi. Dette bekreftes også i Regjeringens nasjonale strategi for sirkulær økonomi, der Svanemerket blir anerkjent som et middel verktøy som gjør omstillingen litt enklere.
