Er bærekraft et overskuddsprosjekt?

Kronikken var først publisert i Nationen, 22.februar 2023.

Dårligere økonomi og usikre tider gjør at flere små og mellomstore virksomheter i Norge velger å nedprioritere bærekraftsarbeidet sitt, skrev Nationen for kort tid siden. Ifølge en undersøkelse blant 1200 slike bedrifter, planlegger betydelig færre norske bedrifter å jobbe med bærekraft i 2023 sammenlignet med 2022.

Dette er alarmerende. For selv om det er fullt forståelig at bedrifter i usikre tider legger enkelte prosjekter på is, burde andelen SMBer som i 2023 satser på bærekraft heller gått opp. For all produksjon, drift og forbruk belaster kloden, og naturen har lidd store tap. Omstillingsbehovet er akutt, og næringslivet er en viktig driver i det grønne skiftet.

Strategisk lurt å satse på mer miljøvennlige løsninger

Bærekraft kan ikke nedgraderes til et overskuddsprosjekt, men må ligge i kjernen av bedriftenes strategi. I tiden som kommer vil klimaregnskap og bærekraftsrapportering bli like viktige som finansielle regnskap.

Det vil være strategisk lurt, og på sikt lønnsomt, for norske bedrifter å satse på bærekraft. Systematisk bærekraftsarbeid kan gi et konkurransefortrinn og skape nye forretningsmuligheter, som Gro Hovde Fiksdahl, leder for bærekraftig forretningsutvikling i rådgivnings- og revisjonsselskapet BDO, kommenterer i saken til Nationen.

Industri og næringsliv står overfor store omveltninger. For farten på det grønne skiftet i EU øker. Selv Miljødirektoratet melder at de ikke har nok ansatte til å håndtere klimapolitikken som kommer fra EU.

«Det kommer en tsunami av nytt regelverk fra EU på miljø- og klimafeltet. Vi er bekymret for at vi ikke har nok ressurser til å håndtere de nye reguleringene som kommer», fortalte direktør for Miljødirektoratet, Ellen Hambro, i Aftenposten i fjor.

Mye kan gjøres for å holde bærekraftsarbeidet oppe

Det kan være vanskelig å navigere blant de mange forordningene, strategiene og direktivene som kommer fra myndighetene. Og for mange små og mellomstore bedrifter står det trolig ikke på viljen, men at det må tilrettelegges for at de kan satse på mer klima- og miljøvennlige løsninger.

Det er likevel mye som kan gjøres alt nå for å holde trykket på bærekraftsarbeidet oppe, uten at det beslaglegger store ressurser hos bedriftene.

Det første gjelder bedriftenes indirekte utslipp – de som kommer fra varer og tjenester som lages et annet sted og som forbrukes i Norge. Dersom bedrifter krever miljømerkede produkter og tjenester til virksomheten, for eksempel Svanemerket eller tilsvarende, er det store klima- og miljøgevinster å hente.

Samtidig som det også setter fart i markedet for grønne produkter. For mange virksomheter utgjør indirekte utslipp storparten av de faktiske utslippene.

Ressursbesparende tiltak er god butikk

Det andre er økt miljøbevissthet og endret arbeidsmetodikk som følge av strengere miljøkrav. Vi opplever fra bedrifter vi har tett dialog med at ressursbesparende tiltak er god butikk. Også at økt kontroll over hele verdikjeden ofte byr på muligheter til å kutte kostnader. Ikke minst ser vi at kundene etterspør mer miljøvennlige alternativer.

Det tredje er at det offentlige må opprettholde og styrke markedet for grønne varer og tjenester. Det offentlige bruker rundt 650 milliarder kroner i året på innkjøp. Strenge og likelydende miljø- og klimakrav i anbud er en viktig motor i omstillingen av norsk næringsliv.

Det offentlige kan dermed være garantisten for at bedrifter som satser på bærekraftige produkter og tjenester har noen å selge til når de produserer grønne produkter til markedet.

Dette vil skape stabilitet og forutsigbarhet for dem når økonomien svinger, og redusere risikoen for bedrifter som satser på grønne løsninger.