Hvordan kan norsk økonomi gå fra bruk og kast, til bruk og bruk? Dette kom det mange konkrete forslag til på stormøtet om sirkulær økonomi.
Overgang til en mer sirkulær økonomi står høyt på den politiske agendaen. I den anledning inviterte klima- og miljøminister Espen Barth Eide og næringsminister Jan Christian Vestre til stormøte for å få innspill om hvordan EUs politikk påvirker Norge og norsk næringsliv, og hvilke barrierer som står i veien for raskere grønn omstilling.
Sirkulær økonomi betyr at vi bruker materialene produktene våre er laget av mange ganger. Når vi gjenbruker metall, plast, trevirke, tekstiler eller andre materialer, blir behovet for å ta ut ressurser fra naturen mindre. En sirkulær økonomi bidrar til å stanse tapet av natur og til å kutte klimagassutslippene.
– Det er vanskelig å navigere blant de mange forordningene, strategiene og direktivene. Det er ingen tvil om at behovet forenkling og standardisering er enormt. Derfor er det veldig inspirerende å høre både klimaministeren og næringsministeren varsle en storoffensiv for å gjøre norsk økonomi mer sirkulær, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Svanemerket.
Oppskriften på sirkulær produksjon
Svanemerket er et av verktøyene som kan tas i bruk for en mer sirkulær økonomi. Gjennom Svanemerkets krav får produsenter en praktisk oppskrift for hvordan de kan gjøre produksjonen sin mer sirkulær. Svanemerket følger hele livssyklusen til et produkt: fra råvarefase, produksjon, bruk og ombruk eller resirkulering.
– Ved å benytte Svanemerket som verktøy, får produsenter en oppskrift på hvordan de kan produsere sirkulært, innkjøpere får hjelp til å stille gode standardiserte klima- og miljøkrav, samtidig som det blir enkelt for forbrukere å finne frem til de mer miljøvennlige produktene uten at de trenger å være eksperter på feltet selv. Jeg vil si at Svanemerket er sirkulær økonomi i praksis, sier Lund.
Staten må gå foran
For en mer sirkulær økonomi er det avgjørende at statseide bedrifter også tar for seg de indirekte utslippene sine, ikke bare de direkte utslippene knyttet til selskapets kjernevirksomhet i Norge. For mange virksomheter utgjør de indirekte utslippene, fra fabrikker som produserer innsatsfaktorer eller utstyr til selskapets egen drift, storparten av de faktiske utslippene.
Staten kan være en sterk drivkraft for å få fart på den grønne omstillingen. Ved å stille likelydende klima- og miljøkrav i alle sine anbud og til virksomheter staten er eier i, sikres nødvendig forutsigbarhet for næringslivet. Grønn omstilling og mer sirkulær økonomi krever en omlegging av dagens produksjon. Da må næringslivet også trygges i at tilbudene kommer.
– Offentlige innkjøpere må i langt større grad stille krav som oppfyller behovene til en mer sirkulær økonomi. For å sitere klima- og miljømnisteren: fremtiden er sirkulær, fornybar og bærekraftig, sier Lund.
