Har du tenkt over hvor det har blitt av bodylotionen din når flaska er tom? Mye trekker inn i huden og resten blir skylt ned i avløpet når du dusjer. Derfor er det viktig både for helsen din og for miljøet hva kremen du smører deg med er laget av.
I Aftenposten 2. september tar medisinerne Jan Øivind Holm, Teresa Løvold Berents og masterstudent Viktoria Holsvik opp et svært viktig tema: Hvordan kan vi best hjelpe forbrukerne til å ta gode, informerte valg som ivaretar både helse og miljø når de skal kjøpe sjampo eller hudpleieprodukter?
Merke alt som er ille – eller det som er bra?
Vi forbrukere tar mange valg hver eneste dag som påvirker helse og natur. Men det er vanskelig å gjøre de beste produktvalgene i jungelen av informasjon og markedsføringspåstander. Forfatterne bak innlegget ønsker en lovpålagt merking av hvilke konsekvenser de enkelte ingrediensene har, for eksempel en fargekoding av den helse- og miljøskade stoffene kan gi.
Et hudpleieprodukt kan bestå av 20-30 ulike kjemikalier. Vil en konsekvensmerking av hvert enkelt stoff i innholdsdeklarasjonen fungere godt som forbrukeropplysning? Som forfatterne selv sier, er skriften ofte svært liten, vanskelig å lese og med symboler på hver enkelt ingrediens, tror vi det blir krevende å vurdere om produktet som helhet er et godt valg. Står du med to eller tre alternative produkter i hendene, vil det være svært vanskelig å se hva som alt i alt er best.
Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norden og er myndighetens eget verktøy for å hjelpe forbrukerne med å ta gode valg, også når det gjelder produkter til hud og hår. Våre fageksperter forholder seg til både nordisk og europeisk regelverk, men stiller samlet sett strengere krav enn det som er pålagt av myndighetene. Svanemerket utelukker alle stoffer som er mistenkt å være hormonforstyrrende, klassifisert som kreftfremkallende, at de kan endre arvestoffet i cellene, eller at de kan gi nedsatt fruktbarhet. Svanemerket stiller også svært strenge krav til allergifremkallende stoffer. Ingen av de konserveringsmidlene forfatterne nevner i innlegget sitt er tillatt i svanemerkede produkter. I fuktighetskremer, renseprodukter og skrubbekremer kan det heller ikke være tilsatt mikroplast.
Hver og en av oss bruker i snitt over ti kilo hudpleieprodukter i året, ifølge en rapport fra Framtiden i våre hender fra 2017 . I løpet av livet skyller du kanskje så mye som ett tonn med hudpleieprodukter ned i avløpet. Avløpsvannet renses i renseanlegg, men de er ikke rigget for å skille ut og fjerne miljø- og helseskadelige kjemikalier som er løst opp i vann – noe som er en svært vanskelig, for ikke å si umulig, oppgave. Derfor havner svært mye av stoffene produktene er laget av ute i elvene våre og til slutt i havet.
Dette er bakgrunnen for at Svanemerket også stiller strenge krav til miljøegenskapene til hudpleieproduktene. Ingrediensene skal brytes raskt ned i vann og i minst mulig grad være giftige eller hope seg opp i kroppene til dyr og mennesker.
Hvordan gjør vi forbrukerne i stand til å utøve markedsmakten sin?
Forfatterne av innlegget stiller et viktig spørsmål: Hvordan kan vi hjelpe forbrukerne til å unngå hudpleieprodukter med skadelige kjemikalier? Her er Svanemerket et godt verktøy. Ved å stille svært strenge krav til hver eneste ingrediens og bare la de beste produktene sertifisere seg, gjør Svanemerket det enkelt for forbrukere – og for andre innkjøpere – å ta gode valg uten at de trenger å være eksperter selv.
I regjeringens «Handlingsplan for ein giftfri kvardag 2021-2024» lister man opp de kildene forbrukerne i dag har for å finne ytterligere informasjon om kjemikalier i forbruksprodukter: matportalen.no, miljøstatus.no, folkehelseinstituttet, etater som forvalter kjemikalieregelverk, miljøorganisasjoner, Forbrukerrådet, EUs forbrukerportal om kjemiske stoff i hverdagen, giftinformasjonen og helsenorge.no.
Med andre ord er informasjonstilbudet på dette området svært fragmentert. Vi mener forbrukerne fortjener et helhetlig informasjonstilbud som gir forståelse og innsikt i eget forbruk og de konsekvensene det har for miljøet. At flere forbrukere stiller miljøkrav til produktene de kjøper, vil redusere miljøbelastningen fra både forbruk og produksjon og kan avgjøre om vi lykkes med det grønne skiftet.