Bare 2,4 prosent av den norske økonomien er sirkulær. Nå må vi komme ut av startgropa, skriver direktør i Svanemerket Cathrine Pia Lund i dette innlegget.
Klimakrise. Naturkrise. Forbruk av ressurser som går langt utover planetens tålegrenser. Måten vi produserer og forbruker på, gir oss store utfordringer. Samtidig har viljen til grønn omstilling neppe vært høyere i den norske befolkningen. I vårt arbeid møter vi endringsvillige aktører i næringsliv, forvaltning og blant forbrukere. «Alle» er enige om at det haster å omstille den norske økonomien til en mer sirkulær økonomi, der gjenbruk er regelen og ikke unntaket.
Dessverre er det fortsatt langt frem dit. Bare 2,4 prosent av den norske økonomien er sirkulær, viser en analyse som Virke, Skift og Circular Norway kom med i fjor. 97,6 prosent av materialene vi bruker, blir aldri sendt inn i nye kretsløp. Den sirkulære økonomien er i startgropa i Norge.
Nå ser vi et taktskifte hos myndighetene. Regjeringens «Nasjonal strategi for ein grøn, sirkulær økonomi» peker ut retningen. Samtidig kommer både EUs taksonomi for bærekraftig økonomisk aktivitet og den nye norske åpenhetsloven til å stille langt strengere krav til både offentlige og private virksomheter. Bærekraft og sirkulære forretningsmodeller eksisterer ikke lenger bare på tegnebrettet.
Men hva betyr dette i praksis? Vi møter stadig på dem som gjerne vil gjøre det rette, men synes det er krevende å orientere seg i jungelen av paragrafer og merkeordninger. Ikke minst er det en stor splitt i feltet mellom store aktører som har råd til å ansette egne eksperter, og mindre virksomheter og kommuner som ikke har budsjett til det.
Kompleksiteten i omstillingen kan være overveldende. Og lammende kompleksitet er det siste vi trenger i møte med et internasjonalt grønt skifte som ruller stadig raskere.
Skal omstillingen få fart, er forenkling nøkkelordet. Vi trenger gode verktøy som gjør det enklere for både produsenter, innkjøpere og forbrukere å velge det som styrker den sirkulære økonomien. Her er det flere redskaper å velge mellom, og Svanemerket – som er det offisielle miljømerket i Norge og Norden – er ett av dem.
Vår rolle er å bruke Norges ledende fagkunnskap til å gjøre det lettere for hver og én å ta miljøriktige valg i en hektisk hverdag. Kravene for å oppnå Svanemerket skjerpes jevnlig i takt med ny kunnskap, ny produksjonsteknologi eller nye markedsforhold.
Vi gjør livssyklusvurderinger for tusenvis av produkter og tjenester som både tar hensyn til klima, biologisk mangfold, bærekraftig ressursbruk og miljøgifter. Svanemerket er et helhetlig miljømerke som gjennom sine miljøkrav gir produsentene en praktisk oppskrift på hvordan de kan bidra i omstillingen til en sirkulær økonomi, og som gjør det enklere for innkjøpere og forbrukere å navigere i produktjungelen. Uten at de trenger å være eksperter selv.
Når samfunnet og økonomien nå skal vris i en mer sirkulær retning, må vi sikre at det er lett å velge rett. Et slikt system må være enkelt for alle å forstå. Når vi lykkes med det, kommer tempoet i omstillingen til å øke, og veien til en sirkulær økonomi i Norge bli stadig kortere.
Innlegget stod på trykk i Dagsavisen 8. juli 2021.
