Plast er ikke bare én ting, den kan være et fossilt oljeprodukt eller basert på fornybare, biologiske råvarer. Hva er forskjellen?
Nesten all plasten vi bruker er laget av olje. Olje er en fossil råvare vi alle vet fører til store klimagassutslipp og alvorlige miljøproblemer. To kilo olje gir om lag en kilo plast.
Det er svært viktig å kutte bruken av nye fossile råvarer mest mulig og raskest mulig. Særlig gjelder dette for produkter med kort levetid. Svanemerket bidrar til dette med å fremme bruk av plast som er materialgjenvunnet der vi kan, og ellers premiere størst mulig bruk av fornybare råvarer. Dette gjør vi ved å stille krav til alle de relevante produkttypene det går an å svanemerke. For eksempel møbler, leker, engangsartikler til mat, kosmetikk og tekstiler.
Plast kan også være laget av fornybare råvarer. Da bruker man ulike kjemiske prosesser eller fermentering av bakterier. Både stivelse fra mais, etanol laget av sukkerrør eller cellulose fra trær kan være råstoff til dette.
Når det gjelder klimagassutslipp, er det bedre med fornybar plast enn fossil plast, selv om de første generasjonene med bioplaster er energikrevende å produsere.
Nedbrytbar plast
Ofte får vi høre at bioplast er nedbrytbar eller komposterbar. Og det er det noen typer som er, f.eks. plast laget av polymelkesyre, PLA. Men det betyr ikke at du bare kan legge den i kompostbingen eller ute i naturen. Plasten er bare nedbrytbar under svært spesielle forhold, slik som 50 graders varme og høy luftfuktighet. Og selv da tar det utrolig lang tid.
Mangler retursystem for nedbrytbar plast
Det er også et problem at den bionedbrytbare plasten ikke har noe retursystem. De industrielle komposteringsanleggene takler ikke nedbrytbar bioplast i dag, og de som materialgjenvinner plast ønsker ikke at den går inn i systemenes deres. Den nedbrytbare bioplasten har derfor ikke noe sorteringssystem, og skal leveres sammen med restavfallet. Da blir den brent og gjort om til energi. Selv om vi jo trenger energi, er dette ikke optimal bruk av ressursene.