Vi må kutte utslipp. Mye og raskt. Men er noen litt vel kjappe med å bruke merkelappen «klimanøytral»?
Hvis man sier at et produkt er klimanøytralt, mener man at det ikke har gitt noen ekstra CO2-utslipp å produsere det. Naturen både slipper ut og lagrer CO2, og er i utgangspunktet i balanse. Det er når menneskene skaper ekstra utslipp, ved å bruke fossile energikilder som kull, olje og gass, at vi får et overskudd av CO2 i atmosfæren. Så en påstand om å være klimanøytral handler om at man ikke har ført til noen ekstra utslipp, og slik sett ikke bidrar til å forverre klimakrisen.
Alt fører til klimagassutslipp. Alt
Men hvor sant er egentlig det? All produksjon belaster klimaet, fordi vi griper inn i den naturlige balansen, vi bruker mye energi (gjerne fra fossile energikilder), vi transporterer råvarer og produkter verden over osv osv.
Hvor trekker vi grensene for hva som skal være med i klimaregnskapet som avgjør om produktet «går i null» og er klimanøytralt, eller ikke? Tar vi med klimaverdien som råvaren har i naturen? Tar vi med klimabelastningen fra underleverandørene til fabrikken som lager produktet? Hva med underleverandørenes underleverandører?
Men hva med forbruket vårt? (scope 3)
Noen klimagassutslipp regnes et annet sted. For eksempel gjelder dette utslipp fra forbruk (scope 3). Så byggematerialene på en norsk byggeplass kommer ikke med i klimaregnskapet her, fordi de skal regnes i produksjonslandet. Men å si at bygg er klimanøytralt på det grunnlaget, er jo ikke riktig. Byggevirksomhet – og alt det andre forbruket vårt – står for store klimagassutslipp. Uansett hvem som fører regnskapet.
Hvordan teller vi det som teller?
Det er utrolig mange metodevalg bak et klimaregnskap, og de avgjør hva slags tall du ender opp med til slutt. Et produkt kan beregnes til klimanøytralt med et metodeoppsett, og som svært klimabelastende med et annet. Derfor mener Svanemerket at vi trenger en god og felles metode for klimaberegninger slik at vi er sikret valide og sammenlignbare tall.
Klimakompensering – en blindgate
Noen mener at dersom man kjøper kvoter eller gjør andre klimatiltak for å «veie opp» for utslippene sine, kan man si at produktet er klimanøytralt. Dette er også et haltende argument, etter vår mening. For selv om du kompenserer, er jo ikke produktet i seg selv klimanøytralt. Klimakompensering kan føre til at man kjøper seg fri fra klimagassutslippene, og dermed ikke gjør noe reelt for å kutte i egne utslipp. Og klimakrisen er akutt nå. Vi må faktisk kutte utslipp, mye og raskt. Kompensering er i beste fall en omvei til målet.
Bedre å være konkret
Klimanøytralitet er en sak med mange sider. I Svanemerket bruker vi ikke begrepet i særlig grad. Vi snakker heller om hvordan våre krav konkret bidrar til å kutte utslipp; Ved å redusere energiforbruk, ved å foretrekke fornybare råvarer over fossile, ved å redusere den generelle ressursbruken – eller stille konkrete krav til CO2-utslipp.
Dette er også i tråd med det Forbrukertilsynet sier om bruk av begrep som «klimapositiv» i markedsføring. Slike ord kan lett bli grønnvasking. Det er bedre å være konkret på hva hvilke tiltak man har gjort og være beredt på å dokumentere klimaverdien av dette.
